OM PROSJEKTET

Autopoiesis referer til begrepet selvopprettholdelse og er et kunstprosjekt for innsamling av og refleksjon rundt minner og historier knyttet til 22.juli 2011 - terrorangrepet som rammet Arbeiderpartiet spesielt, men også alle i Norge. 

Ti år etter 22.juli inviterer vi til en deltakende kunstnerisk prosess, for å utforske hvordan terrorangrepet påvirket folks liv. Vi stiller spørsmål om  - hvilke minner sitter vi igjen med, hvilke minner utelukkes og hvordan er historien om terrorangrepet blitt fortalt i ettertid? Viktige spørsmål er også hva som ekskluderes fra historiefortellingen og hvilke historier det ikke ble noe av?

Ved å samle inn og dele folks minner, vil vi åpne opp historiefortellingen og samtalen om et kollektivt nasjonalt traume.

Prosjektet vil pågå i 2021 og 2022. Minner som deles i prosjektet ansees som immateriell kulturarv og tas vare på digitalt og senere avlevert til et nasjonalt muntlig historiearkiv med evigheten som perspektiv i samarbeid med Memoar (www.memoar.no).

Autopoiesis (fra gresk) refererer til hvordan et system er i stand til å reprodusere og vedlikeholde seg selv. Begrepet stammer fra biologien hvor det ble anvendt for å beskrive den selvopprettholdende kjemien til levende celler. Siden den gang har begrepet blitt brukt for å beskrive mekanismer og selvopprettholdelse innenfor flere fag som psykologi, systemteori og sosiologi. Tilnærmingen i prosjektet bygger på selvopprettholdelse i samfunnet, hvordan vi bearbeider traumer og minner vi bærer med oss.